Hva ville du gjort hvis du visste at du kom til å bli 100 år? Hvor ville du reist, hva ville du sett, hørt, kjent, opplevd? Hva slags ord ville du skulle bli sagt om deg da du var borte?
Igår døde min snille og gode mormor. For litt over to måneder siden feiret hun sin 101-årsdag. Gjennom de siste dagene har jeg tenkt mye på hennes liv. Hennes ord. Minnene om henne; Thale Lorentze fra Modum. 4 barn (ett som var dødfødt og som ble tatt fra henne før hun fikk sett han. Den eneste gutten. Yngste barnet. Ikke engang en grav å gå til.) 6 barnebarn. 8 oldebarn. 2 tippoldebarn. Hun elsket barn ♡
Som ung flyttet hun til Drammen og fikk jobb som husholderske og barnepike. Det var der hun møtte min morfar, giftet seg og fikk sin første datter - min mamma - i 1944. Hun kom aldri ut i jobb igjen, men tok blant annet på seg sy-oppdrag hjemme. Dessuten var hun en kløpper til å strikke, og både jentene mine og jeg har fortsatt ullsokker fra hennes hender. Hun strikket nesten fram til sin 100-årsdag! Hun bodde også helt alene inntil sin 95-årsdag. Da hadde hun vært enke i 17 år.
I løpet av sitt liv var hun hjemmekjær. Og hyttekjær. Jeg tror aldri hun reiste andre steder i Norge. Jeg vet ikke engang om hun var i Oslo. Hun var i hvert fall aldri utenlands, og pleide å si til meg at et fly ville hun aldri tørre. Så jeg tok bilder av skyene og viste henne. Hun lærte seg aldri engelsk, og sa en gang at hvis det skulle bli et verdensspråk en gang, så måtte det bli norsk, siden det var det hun kunne! Etterpå lo hun godt! Det var mye latter, mye prat og mange historier.
Jeg kjenner store deler av min mormors historie. Gode og dårlige dager. Skikkelige fantastiske dager og skikkelige forferdelige dager. Og er det ett ord som har kommet til meg disse dagene jeg har tenkt over hennes liv, så er det dette; STERK!
Faktisk forstår jeg nå at hun ikke bare var en rollemodell for meg som mamma og mormor. Hun var min aller første kvinnelige, sterke rollemodell - som viste meg at motgang gjør oss sterkere, tålmodighet gir oss glede, tilgivelse gir oss muligheten til å gå videre uten bitterhet og takknemlighet gir oss kjærlighet.
Så, tusen takk, gode, fine mormor♡ Min aller første kjærlighetskriger♡
